Plen Spesial Del 1
En spesiell glans dekker plener i mars: Denne friske grønnfargen på slutten av vinteren varsler vårens ankomst når det første grønne gresset endelig presser seg gjennom. I tillegg til å være et skikkelig blikkfang på denne tiden, gir gress mange steder også en årlig gjettelek: Hva er det beste jeg kan gjøre for plenen min nå for å gi den et skikkelig løft?
En hel rekke lesere av GARDENAs nyhetsbrev har sendt oss sine spørsmål om plener de siste ukene. Takk! Men i selve nyhetsbrevet kan vi bare svare på tre eller fire spørsmål. Av denne grunn har vi gruppert plen spørsmålene sammen og svarer på dem her i denne plenspesialen. Og fordi ikke alle er interessert i alt, har vi organisert informasjonen alfabetisk ved hjelp av søkeord. Bare bla gjennom de to dusin nøkkelordene for å finne råd fra din GARDENA-hageekspert - og nyt en fantastisk plensesong!
I dag har ditt GARDENA-nyhetsbrev svar på spørsmål om plenen du måtte sitte med. I del 2 finner du informasjon om plentyper, torv, fjerning av ugress og skarIfisering. Så her er del 1 av Plen Spesial!
Lufting
Ja, dette begrepet eksisterer virkelig, og vi forklarer det gjerne for deg! Det gjelder ventilasjon av gressrøtter. Plener er ofte på jord som ikke er tilstrekkelig sandaktig, så for lite luft når røttene - som trenger å puste. Som et resultat er jorda for sammenhengende og plenveksten er svekket. Lufting - tilsetning av luft - kan hjelpe. Spesielle hagearbeid og landskapsarbeid enheter brukes til å stemple hull i plenen. Disse hullene fylles deretter med grov sand slik at de ikke blir gjørmete. Overflatevannet renner nå bedre bort og grasrøttene får mer luft – for å sikre bedre plenvekst. På små plener hjemme eller i problematiske områder (f.eks. der jorden er spesielt leirete og/eller har stående vann), kan du lufte gresset med en gravegaffel.
Maur
Vi forstår at du synes de er irriterende! Hjemme er de hovedsakelig funnet i nærheten av stiplater eller steinheller på plener - de er mindre utbredt midt på plener. De har en tendens til å produsere sandhauger i stedet for å faktisk skade plenen selv. Maur kan bekjempes med maurdreper eller - i mindre områder - bakepulver spredt i tørt vær. Vær oppmerksom på at store tremaur ikke kan drepes da de er en beskyttet art. De finnes i områder som ligger nær skog.
Gjør arbeidet enklere
Hvis du er i ferd med å plante en plen, ikke bruk bare noen frø. Det finnes nå arbeidsbesparende frøblandinger som vokser flatere og rundt en tredjedel saktere. Dette betyr mindre klipping for deg og mindre avfall å fjerne.
Tregroper
Vel, dette er en sak til debatt. Personlig liker jeg ikke å plante trær i plener fordi falne blomster og blader irriterer meg, og plener må ryddes raskere enn bed for å forhindre skade på gresset. Og jeg liker ikke å klippe rundt dem heller. Hvorfor lage enda flere plenkanter å ta vare på? Men hvis det allerede er trær i gresset ditt, bør du virkelig lage en egen tregrop slik at treets røtter får nok luft. Spesielt på lammende jord har røttene en tendens til å komme til overflaten. Dette betyr at når det gjelder eldre trær, blir røttene stadig truffet av gressklipperen. Og barken kan like gjerne støtes og skades hvis gresset går helt opp til stammen. Så tregropen har to funksjoner: Den gir avstand til gressklipperne og kutterne og beskytter røttene. Dette fungerer imidlertid ikke hvis du pakker trebarken så tett at røttene under den ikke kan puste uansett! Det er bedre å holde det løst og hakke det nå og da.
Blomsterplener
Noen plenområder, som veves tvers igjennom med for eksempel speedwell, hvitkløver og tusenfryd, blir ufrivillig eller passiv til blomstrete enger. Hvis du bestemmer deg for å så en eng i plenen din, bør det være klart at det vil begrense bruken av området sterkt. Blomsterenga er ikke bygget for vanlig, hyppig bruk. Du kan bruke standard kommersielt tilgjengelige frøblandinger til formålet. De inneholder en rekke forskjellige gress og urter, hvorav kortvarige som kornblomster og valmuer ikke vil leve lenge, og hvorav disse varianter vil forbli i området på lang sikt som kan klare seg godt med plasseringen. Du har rett i at du da må klippe plenen mindre. To ganger per år er da helt tilstrekkelig (en gang i juni, og deretter igjen i oktober). Men du må da takle større mengder klippet gress, og trenger en ljå, motordrevet ljå eller en kutterstang i stedet for en "vanlig" liten hagegressklipper. Noen blomstrende pleneiere klipper bare en gang, i september. De venter på at frøene til de fleste blomstersortene skal modnes, noe som vanligvis ikke har skjedd i juni.
Kalk
Folk glemmer ofte å legge kalk til plenene sine. Men veksten av plen gress er ofte begrenset hvis jorda er for sur, som det er tilfelle for fescue gress. Den ideelle pH-verdien for plener er litt sur – mellom 5,5 og 6,5. Rundt 50 til 60 gram jordbrukskalk per kvadratmeter per år er nok til å opprettholde kalknivået. Sandjord trenger vanligvis oftere kalk enn leirjord som binder kalk bedre. Hvis du er i stand til å bestemme pH-verdien til plenen din selv med en jordsonde, tilsett 60 gram kalk per kvadratmeter for å øke pH-verdien med 0,5. Eksempel: Du måler en pH på 4 og vil øke den til 6; Du trenger 4 x 60 gram kalk per kvadratmeter - rundt 240 gram. En sekk på 25 kg er derfor nok til vel 100 kvadratmeter plen.
Kompostering
Når du kaster avskårne planter på en komposthaug, begynner det ofte å lukte. Dette skjer hvis du plasserer de kuttede plantene i tykke individuelle lag på komposten. For å forhindre stinker, bruk tynne lag med gressavskjær som ikke er mer enn rundt 10 cm tykke. Veksle deretter med lag av svært tørre komposteringsplanter (f.eks. tørre stengler hakket om høsten eller tynne grener kuttet fra trær). Dette blander tørre, karbonrike komposteringsplanter med fuktige, nitrogenrike planter - for best mulig råtnende forhold. Dette gjelder spesielt hvis komposteringsmaterialene - som vist her - er godt ventilert i lag. Anaerobe forhold er ikke til stede - noe som betyr ingen dårlige gasser og ingen stinker.
Mulch gressklippere
Ja, de gjør plenklipping enkelt, for ideelt sett kutter de gresset så fint at de kan falle ned på bakken mellom stråene og brytes ned der, og gir dermed næring til gresset. Men du må være klar over at dette virkelig krever en god plenbase og sunn, velernært gress. Det fungerer ikke like bra på problematiske jordarter (for kompakte eller for våte). I slike tilfeller forblir trimmings mellom stråene for lenge i form av et lag som hindrer gjødselstrømmen, skjuler stråene fra lyset og oppmuntrer til vekst av mose. Så: Bruk mulchklipperen din, men bruk en vertikalskjærer minst én gang – og oftet om nødvendig.
Såing av nye frø
Vent med å så nye frø til jordtemperaturen har nådd rundt 14 grader. Frøene vil da spire raskere og de unge plantene vil vokse raskere. Avhengig av frøene som brukes, er rundt 30 til 40 gram per kvadratmeter tilstrekkelig. Hvis du er mindre erfaren på å spre gjødsel og ikke kan stole på intuisjon for å få en jevn spredning, bruk en gjødselspreder som også har et innstillingsalternativ for å sikre jevn såing. Ikke glem å rulle frøene inn etterpå! Hvis du vil eller trenger å vanne frøene i de fjorten dagene eller så før de spirer på grunn av veldig tørt vær, gjør det veldig forsiktig slik at du ikke skyller dem av overflaten - dette krever en delikat berøring, spesielt i bakker. Folk spør ofte når det er best å klippe for første gang: Vent i tre-fire uker og klipp deretter bare hvis plenen begynner å bli grønn, når stilkene er rundt åtte centimeter lange. Klipp den til rundt fem centimeter nå; Når gresset klippes for tredje eller fjerde gang og er tykkere, kan det klippes gradvis til tre centimeter.
