Dødved gir ly, dvalesteder, hekkeplasser og matkilder for en rekke arter. Siden det tar mange år før et tre brytes helt ned og blir til dødved, fungerer det som et stabilt og pålitelig habitat for enda flere arter i løpet av nedbrytningsprosessen.

Mangfoldet av arter øker betydelig med dødvedens alder. Dette er grunnen til at eldre, sterkt forvitrede grener og stammer ikke bør fjernes fra hagen. For å kompensere for trevirke som går tapt under nedbrytningen, kan nye grener kuttes og legges til en komprimert børstehaug.

Dødved tiltrekker seg ulike organismer avhengig av hagens utforming og beliggenhet (for eksempel om den er skyggefull, solrik, tørr eller fuktig). Maur, for eksempel, foretrekker solrike og tørre områder.

Dødved forbinder ulike habitater. En haug med grener på et skyggefullt sted eller en trestubbe i nærheten av en hagedam kan tiltrekke seg amfibier som frosker, padder og salamandere. Disse artene er avhengige av både vann og land i livssyklusen sin.

Måter å bruke dødved i hagen på:

• Døde trær, stubber og buskrøtter 

• Fallne tømmerstokker som grenser for hagebed eller stier 

• Lagdeling av tømmerstokker eller grener på en dekorativ måte 

• Lage penselhauger 

• Veve kratt inn i en privatlivs- eller grensehekk (legg til klatreplanter for mer grønt) 

• Bruke flis som sti eller fundament for lekeapparater (husker etc.)  

Tips: Når tremateriale (børstehauger etc.) er stablet, bør det stå i fred helt og ikke omorganiseres eller makuleres ytterligere, da dette er den eneste måten for nedbrytningsprosessen å fortsette fullstendig.  

Nedbrytningsprosessen kan deles inn i tre hovedfaser: 

• Koloniseringsfase: Pionerinsekter som biller, så vel som sopp koloniserer treet, lever av det og lager tunneler. Treet begynner allerede å forfalle på mikrobielt nivå i løpet av denne fasen.   

• Nedbrytningsfase: Sopp og bakterier bryter gradvis ned treet mens flere insektarter slår seg ned.  

• Befuktningsfase: Treet går sakte i oppløsning og blir en del av jorda. Jordorganismer som ormer, snegler, trelus og tusenbein infiltrerer det råtnende treet og bryter ned stoffet ytterligere. Sopp bryter ned cellulose og lignin fra treverket. Det råtnende treverket blir til slutt forvandlet til humus takket være arbeidet til utallige organismer.  

Nedbrytning av trevirke er en tidkrevende prosess som varierer avhengig av tresort og mikroklima, som temperatur og fuktighet.